Barn i Arktis

Hvordan kan vi la våre barn oppdage Arktis som det eventyret det er? Hvordan kan de oppleve Arktis og drivisen som noe annet enn debatter om klimakrise, kull- og petroleumsindustri eller forskerrapporter? Hvordan kan vi gi våre barn kjennskap til Arktis?

Med barn og hundespann i Adventdalen. Foto Olaf Henke

Med barn og hundespann i Adventdalen. Foto Olaf Henke

Værmeldingen for Svalbard 06.11.2016: Full storm, 40 til 100 mm med nedbør i løpet av de neste 48 timene. Regn under 500 m. Det har blitt kalt inn til hastemøte hos Sysselmann. Permafrosten har begynt å tine på overflaten og det er stor fare for jordskred.

Tommy og Janne har to barn, 36 hunder og bor på Svalbard. Hundene bor på en fangststasjon 20 km utenfor Longyearbyen. Værmeldingen for de nærmeste dagene betyr at Tommy har begynt å rigge seg til på fangststasjonen hos hundene. Med seg har han vann, parafin, mat og hundefor. I et 100 års klimaperspektiv er øygruppen Svalbard et ørkenlandskap med rundt 350 mm nedbør årlig og ligger i Arktis, 1200 km fra Nordpolen. Svalbard er dekket til 60 % med bre-is og permafrosten stikker 100 m dypt. Mørketiden varer fra midten av oktober til midten av februar. Polarnatta. Jeg spoler tiden to måneder tilbake.

Fangsstasjonen på Bolterhaugen. Foto Olaf Henke

Fangststasjonen på Bolterhaugen. Foto Olaf Henke

Tommy og Janne inviterte meg med min 9 år gamle sønn og vår venn Espen med sin 9 år gamle datter til Svalbard. ”Vi ønsker å utvikle turer i Arktis for barn og ungdom. Arktiske opplevelser for barnefamilier”. Våre barn lot seg ikke be to ganger, fedrene ikke heller.

Vi kom frem en fredag i september. Det var fortsatt lyse kvelder men snøen hadde allerede lagt seg på fjellet. Svalbards fjelltopper er vidt forskjellige fra norske fjell. Så er også historien til dem en annen. Svalbard har flyttet seg gjennom de siste 100 millioner år helt fra spanske breddegrader. På veien har landet vært under havet og det har oppstått sedimenter, kull, fossiler og de spesielle formene. Vi, fire voksne og fire barn dro ut til hundene på fangststasjonen på Bolterhaugen i Adventdalen. Vann, mat, parafin, våpen, hundemat, alt måtte tas med fra Longyearbyen. Siden det er permafrost finnes det ikke vann og avløp. All søppel må sorteres i forbrenningsanlegget i Longyearbyen. På veien ut ser vi en død rein som har ligget på samme sted i flere år. Nedbrytningsprosesser i Arktis tar sin tid.

På kvelden begynte et helikopter å sirkle over hytta vår. Et sikkert tegn på at det er isbjørn i nærheten. Med kikkerten fant vi dem, to kilometer østover i dalen. En isbjørnbinne med unge lusket i to døgn rundt Bolterhaugen. Sysselmannens helikopter passet på at den holdt seg unna hyttene. Når vi beveget oss ute, måtte vi følge med hele tiden. Vi så hvordan binna og ungen hennes beveget seg over store avstander over kort tid. Det var lett å forstå at våpenet alltid må være med når en dra på tur ut fra sentrum av Longyearbyen. Flokker med gjess ventet enda en stund med sydentur og lot seg ikke skremme av helikopteren.

På isbjørnpost. Foto Olaf Henke

På isbjørnpost. Foto Olaf Henke

Etter en rolig natt dro vi ut og fisket. Med havhester, polarmåker og lundefugl rundt oss. Ute i den lille båten på den store Isfjorden bekreftet de andre opplevelsen av et fenomen som jeg oppdaget allerede første gang jeg kom til Svalbard. Himmelen er nærmere. Eller, på Svalbard er det liksom litt mindre plass mellom havet og universet. Vi var alle enige om det og forskjellige teorier om mindre partikler i arktisk luft som gjør at avstander synes kortere, til at atmosfæren er tynnere ved Nordpolen, ble drøftet. Torsk og kolje bet på 80 meters dyp og smakte utsøkt.

Fiske på Isfjorden. Foto Olaf Henke

Fiske på Isfjorden. Foto Olaf Henke

Vi gikk på Longyear-breen for å finne fossiler. Hvilket menneske kan motstå en skattejakt? Kulden ble glemt i letingens hete. Sedimentstein ble åpnet med hammer. Forkullet gress, trevirke og blader kom frem. Dinosaur og skoger vokste frem i vår fantasi i dette nå ufruktbare landskapet.

Jakt på fossiler. Foto Olaf Henke

Jakt på fossiler. Foto Olaf Henke

Våre barn er vant med hundekjøring siden også Espen og jeg har hundespann hjemme. Så det var en ikke uvant fornøyelse for våre barn å trene de 36 hundene på fangststasjonen med vogn. For Tommy og Janne var det derimot en test for hvordan man kan tilrettelegge hundekjøring med barn i Arktis. Hvordan blir det en tur der barna er aktive slik at de glemmer kulden og den sure vinden? Hvor mye ansvar kan de ta? Eller er ansvar noe man gir? Vår erfaring med hundekjøring er at familier som deltar, opplever et fellesskap der alle er likestilt. Alle har en opplevelse av hunder som vakre, snille og litt voldsomme. Alle er skeptiske til hvor trygge de kan være. Å stå på en slede eller vogn med kun et kobbel av hunder og et urørt landskap foran seg, gir en kriblende mestringsfølelse. Bare fantasien setter grenser.

”Intelligens er utvikling av forestillingsevnen”, mener jeg å huske å ha lest hos Albert Einstein en gang. Fantasi er en vesentlig del av å gi oss indre motivasjon, har jeg funnet ut. Fantasi, motivasjon og mestringsfølelse er de viktigste faktorene for å oppnå mål i livet. Skolen som gir de beste rammene til å oppnå slike ferdigheter, er naturen. Læremesterne må være ansvarsfulle voksne som gjennom erfaring er trygge i naturen. Det trengs ingen eksamen men erfaring.

Etter endt opphold holdt niåringene hver sitt foredrag om sin tur til Svalbard. De laget ”Quiz” og viste frem fossiler fra en tid der det levde dinosaur på kloden. Min sønn sa forleden dag, at han ønsker å bli barnehageassistent i Longyearbyen. Der kan han gå på tur med gevær og barn, lete etter fossiler, fiske, jakte reinsdyr og gjess og han trenger ikke å betale skatt. Det er viktig å ha noen mål i livet.

Jeg er overbevist om at vår reise til Svalbard blir starten til et viktig prosjekt. Jeg har stor tro på at Arctic Husky Travellers på Svalbard og Naturveiviser klarer å utvikle opplevelsestilbud for barn, ungdom og familier som inspirerer fantasien, gir mestringsfølelse og motivasjon.

Opplevelsene som Arctic Husky Travellers tilbyr på Svalbard, gi en unik mulighet å la våre barn bli kjent med Arktis som det eventyret det faktisk er.

Mestring. Foto Olaf Henke

Mestring. Foto Olaf Henke